«Voldtekt er jo så mangt. Det kan være en ung mann, for øvrig plettfri og med gode karrieremuligheter, som blir belønnet med dette (HKR: dette= minstestraff 3 år) for en kort utskeielse. Eller det kan være en ektemann som vil gjøre bruk av sine ekteskapelige rettigheter, men som overser at kona sier nei».
Det skriver Gunnar Nerdrum, høyesterettsadvokat i Tromsø, i et debattinnlegg som torsdag 11.august 2016 ble publisert i Klassekampens papirutgave.
Han fikk ikke med seg rabalderet på sosiale medier, men har utdypet sin mening idag fredag 12.august 2016 til avisa Nordlys, og forklarer det med at hans poeng er at minstestraff for voldtekt på fengsel i tre år, kan by på problemer:
– Voldtekt er altså mye forskjellig. Det var derfor jeg skrev om ungdom som gjør en forvillelse, eller en ektemann som går over streken. Men tre års fengsel? Da betyr det at man sitter inne i alle fall i to år. Selv om vedkommende som dømmes har gått over en grense, er minimum tre års fengsel for hardt. Da blir det frifinnelser, utdyper Nerdrum overfor Nordlys.
Les ordene hans en gang til:
-En kort utskeielse
-En ektemann som overser et nei
-En ungdom som gjør en forvillelse
-En ektemann som går over streken
Vi har en minstestraff for voldtekt i vår straffelov for å avspeile forbrytelsens karakter og alvor.
Det er selve voldtekten som er problemet, ikke minstestraffen.
Som samfunnsproblem betraktet: Det er slike holdninger som gjør at mange menn er og forblir farlige for kvinner.
Les også:Hvem har ansvaret for at situasjonen blir farlig