10 juli 2016

Til samtlige norske politikere

Dette er ikke et innlegg til eller om politiledere og politiets ansatte. Dette er en oppfordring til politikere:

Hvis du skulle bygget et norsk politi fra bunnen idag, i 2016, ville du satt det sammen og fordelt ressursene slik det fungerer idag? Ville du satset på makt og kontroll eller ville du hatt mot til å satse på innovative krefter med kompetanse og kvaliteter til å skape dynamikk mellom mennesker og derigjennom forbedringer og positive endringer? 

All min tid i politietaten (1989-2014) har debattene kretset rundt økte midler, innsparinger, at politiet må utnytte pengene bedre. Kreativiteten til de ansatte sprenger daglig grenser for å få pengene til å strekke til. På et tidspunkt går dette ut over kvaliteten. Tross Riksadvokatens føringer mot nettopp en reduksjon i kvalitet.

Siden 22.juli 2011 har diskusjonene kretset rundt et forbedret politi. Jeg skal la alle disse diskusjonene omkring politianalyse og forsterket byråkratisering som virkemiddel ligge. I hvert fall i denne omgang.

Idag er jeg opptatt av etterforskning.

Min primære erfaring ligger hos påtale og etterforskning, og derfor ønsker jeg å dele et hjertesukk og en oppfordring:

I min stilling som seksjonssjef ved Seksjon for volds- og seksualforbrytelser så jeg, sammen med mine medarbeidere, mange tydelige eksempler på at teknisk bearbeiding av videoer/bilder, kriminalteknisk lydarbeid og analyse av etterforskningsdata kunne effektivisere etterforskningsarbeidet i ikke ubetydelig grad.

Vi vet for eksempel

at svært mye av kommunikasjon mellom kriminelle foregår elektronisk

at folk filmer med mobilen, og derved fester sine eventuelle vitneobservasjoner også digitalt. (Les om et mulig overfallsran HER.)

at lydlogger til nødanrop i en god del tilfeller kan renses og derved få frem både andre samtaler og andre fakta i et hendelsesforløp. (Det var blant annet kriminalteknisk lydarbeid som førte etterforskningen inn på riktig spor i saken hvor en mor og hennes engelske kjæreste drepte en 1-åring. Les om saken HER og HER.)

Jeg/vi opplevde dessverre like mange eksempler på at vi ikke fikk analysert og gjort informasjon tilgjengelig på grunn av manglende ressurser. Mangel på maskinvare, begrensninger i analyseverktøy og fravær av bruk av kriminalteknisk lydarbeid grunnet kostnad, førte ikke sjelden til unødig forlenget saksbehandlingstid, i verste fall henleggelse.

Dette var noen eksempler på digitalt etterforskningsarbeid, for å si det litt folkelig og forståelig. Alle med et snev av forståelse for etterforskningsarbeid vet at  det altså ikke nødvendigvis er gjennom avhør at etterforskningen kan dreies i riktig retning.

Kompliserte saker løses heller ikke gjennom rapportering til Politidirektoratet i et byråkrati hvor målet er å samle alt i sentralisert makt. Kompliserte saker løses i og gjennom lokale relasjoner hvor politiet er satt i stand til å bruke ressursene riktig. Blant annet gjennom relevant IKT-utstyr som kan bidra til å konkretisere gjerningstidspunkt og åsted, for å nevne noe.

Kjære politikere: Nå må dere snu speilet mot dere selv. Nå trenger vi innovative politikere som ser realitetene og de reelle behovene i sammenheng.

Fra et tidsriktig e-kommunikasjons-perspektiv.

Vi trenger politikere som tør å stole på kreativitet og innovative krefter på grasrotnivå.

OG:

Jeg etterlyser viljen til å bevilge med begge hender. Om nødvendig øremerke midler, slik at pengene går til formålet og ikke havner i en administrativ enhet i byråkratiet.

Det handler til syvende og sist om borgernes trygghet.

 

Les også:

Sikkerhetsblogg av Roar Thon, NSM

og

Kristin Aga, leder i Oslo politiforening om strukturell reform og tidsfrister

 

Kommentarer

Skriv inn din kommentar