Jeg blir like glad hver gang. Skikkelig godfølelse rett og slett.
Ja – jeg er veldig glad i katter. Og hunder. Og andre dyr. Men dette som matmor til Jesperpus gjør, er større. Det er som om hun og Jesperpus fanger inn hele universet.
Katter er egenrådige…
Katter gjør som de vil…
Katter følger huset og ikke eieren…
Katter har stab…
Katter lar seg ikke dressere…
Mangt og mye er sagt og sies om katter. Og mye er nok riktig.
MEN: Vi nærmer oss en sommerferie, og med den følger grusomme dyremishandlingssaker. Folk som bare drar, fordi katta klarer seg selv. Misforstått? Egoistisk? Kynisk?
Jeg ber alle med et hjerte for dyr: Følg med. En katt som mjauer utenfor vinduet. Naboens katt som er hjemme alene? Bry deg OM. Det skal i grunnen så lite til for å hjelpe andre levende følende vesener til helse og verdighet.
Gjennom kjærlige og humoristiske hverdagsblikk lar matmor Aina oss følge Jesperpus når han går på ski, svømmer, går tur i tigerskogen, bærer en liten kløv med gulrøtter til kaninen, sitter på hesteryggen, er på tog, i rulletrapp, bykser gjennom katteluken og sitter på kjøkkenbenken og venter på at «slaven» skal diske opp frokost. Og nå er han blitt verdenskjent.
Tøv, mener sikkert mange.
Herlig, tenker jeg. Vakkert. Viktig. Jesperpus bryter ned våre fordommer.
Men aller aller viktigst: Jesperpus viser oss at også katter fortjener å bli verdsatt.
