Det startet som en helt alminnelig lørdag. Vel, ihverfall nesten. Vi skulle gjøre rent. Hive ut tepper, henge dem over tørkestativet og banke dem. Tung jobb, men du verden så mye frustrasjon man blir kvitt! Vi satte tenåringen til teppebankingen….
Antallet beboere i heimen stiger uventet
Vi godt voksne – som fortsatt føler oss unge…gikk løs å sofaen. Tunge puter ble løftet ut. Her skulle det støvsuges. Med en nett liten håndstøvsuger i hånda og lesebrillene på nesa, var jeg klar. Alt skulle bort! Det var ikke musa enig i. Jeg snakker da om den musa som åpenbarte seg bak den siste sofaputen, den som så på oss med store nøttebrune øyne før den hoppet over armen min og pilte avgårde. Den musa som definitivt ikke er registrert i Folkeregisteret på denne adressen, hadde mekka et perfekt musebol av to påskeservietter. (Nå anmoder jeg leseren om ikke å henge seg opp i hvor ofte vi støvsuger nedi sofaen). Hold fokus på musa.
Skadedyret tar seg til rette
Etter å ha forsikret meg om at sofaen var like hel, fant jeg – i tillegg til muselort – to valnøtter, en halvspist hasselnøtt og en halvspist cherrytomat. Åpenbart nasket fra fatet vi lot stå fremme fredag kveld.
Ting går ikke over av seg selv
To kvelder og tre musefeller senere, da vi begynte å håpe at musa hadde løpt ut verandadøra som stod mye åpen…( vi forventer en forkjølelse en av de nærmeste dagene)…observerte vi katta i lav hockey over parketten. Med ørene rett opp og blikket stivt rettet mot sofaen.
For å si det slik: Når pusinnen bruker fem minutter på å snike seg over en avstand på circa to og en halv meter, da er det grunn til å ta henne på alvor.
Puter ble fjernet på rekordtid, sofaen ble demontert, og der- innerst inne under sofaen i en smal passasje – satt rakkeren.
Alt finner sin løsning
Denne gang ble hele den aktuelle delen av møbelet båret ut på terassen, og musa ble bokstavelig talt kastet ut av sofaen. Naboen, som kom hjem fra joggetur på et for oss litt ubeleilig tidspunkt, kikka fælt i vår retning. Vi får be ham på en kaffe til helga, litt vafler kanskje også. Nå handler det om å fremstå tilregnelige for omverdenen.
Hverdagshilsen en litt sliten kattamamma ( som fortsatt elsker pusen sin over alt på jord)
PS. For ti minutter siden hørte jeg mistenkelig aktivitet under kjøkkenbordet. Der fant jeg en meisefugl og …pusinnen. Pipsen ble reddet. Båret ut i mine hender og satt forsiktig på en gren i pryd-epletreet. Katta leter fortsatt her inne, noe som gir meg litt godfølelse: Det er godt å føle seg litt smartere enn værhåra sånn innimellom…
Dilemmaet nå er: Bør katta på ungdomsanstalt? Denne aktiviteten går på helsa løs…
