De siste ukene har #Metoo handlet om opprop fra yrkesgrupper. Dette er mørketallene som kommer frem. NOU 2008 formidlet den brutale tesen at så mange som mellom 8000-16000 kvinner utsettes dårlig for voldtekt/overgrep. Siste ukene har vi kunnet lese at 123000 kvinner utsettes månedlig for seksuell trakassering på jobb. Smak litt på det tallet.
Oppropene har vist… uendelig mye.
Det er uomtvistelig at kvinner har blitt utsatt for og fortsatt utsettes for grov kriminalitet, overtramp og ukultur i norsk arbeidsliv.
Noen begynner allerede å bli lei. Etter noen uker med #metoo, kan vi lese ytringer fra både kvinner og menn som synes at det er nok, at kvinner syter, at den nedre grense ikke hører hjemme i #Metoo. Sist men ikke minst: #Kan jeg noen gang klemme en kvinne igjen uten å føle meg trygg-syndromet. Eller #Er det ikke lenger mulig å flirte-syndromet.Kanskje er det nettopp slik at de som må tenke seg om trenger å gjøre nettopp det? Jeg vet ikke. Det er farlig å generalisere.
Hva er egentlig #Metoo?
#Metoo handler i sin aller innerste kjerne ikke om kvinner
#Metoo handler heller ikke om menns usikkerhet i kjølvannet av oppropene eller om noen føler at nå er alle menn stigmatisert
#Metoo handler i sin kjerne ikke om øvre eller nedre grense for overgrep, gråsoner eller overdrivelser.
#Metoo handler om makt og ukultur
Ukultur i forlengelse av straffbare handlinger
Alle vet at voldtekt er straffbart. Ikke alle vet hvor grensen går. Et av eksemplene som opprørte meg var hun som beskrev at han ba henne holde ølen hans, og når hun står der med et glass i hver hånd, stikker han en hånd oppunder skjørtet hennes og to fingre inn i henne. #Metoo handler definitivt om ham og denne voldtekten. Det handler om at han burde vært domfelt og straffet. Men også langt mer enn som så: #Metoo handler om denne mannen idag. Om han blir flau og lei seg, eller om han tenker at det var jo bare noen sekunders fleip. #Metoo handler om hvorvidt han forstår at det han gjorde var galt. #Metoo handler om hvorvidt menn flirer av denne og andre historier som kommer frem i 2017. Om det finnes grupper av menn som over en øl deler oppropshistorier med et «hø-hø-hø…det var tider det».
Onelinere i et forhold med strukturert maktubalanse
Dårlige onelinere må ikke bli en del av #metoo, leste jeg i en avis her om dagen.Feil. #Metoo handler definitivt også om det helt nedre skiktet. Uttalelser eller «lettere» fysiske handlinger som kan bli avfeid som bagatellmessige av andre, kanskje til og med kvinnen selv, men som likefullt oppleves som et grovt tilfelle av maktmisbruk. Handlinger som ikke skal anmeldes etter lovverket, men som mer enn gjerne kan møtes med henneshøylydte «Æsj, så ekkel du er!» En påtale i sann tid.
Jeg håper at vi er ferdige med svar som: Han mente det sikkert ikke sånn. Det er revnende likegyldig hva han mente hvis det er strukturell maktubalanse mellom de to. I en overgangsfase blir nok flere enn de verste synderne tvunget til å tenke seg om både en og to ganger. Er det så ille da? Når målet er at kvinnen skal respekteres og behandles på linje med mannen, bør dette være helt overkommelig.
#Metoo handler om Maktstrukturer. #Metoo handler om å endre en kultur. Noe av det vanskeligste mennesker kan gjøre er å endre en kultur vi selv er en del av. Det krever enormt med mot og selvinnsikt for å endre kulturer. Klarer vi det?
#Metoo må inkludere alt og alle. Det straffbare tar loven seg av. Derfor er det nettopp den nedre grensen for seksuell trakassering som blir helt sentral for en kulturendring. De utsagnene og handlingene som det ikke er like åpenbart at menneskene rundt tar avstand fra. Jeg snakker om den klassiske misbruk av makt, knyttet til seksuelle undertoner. All makt har et farepotensiale, derfor må disse gråsonehandlingene med eller uten seksuell intensjon aldri avfeies.
For at kulturen skal kunne endres må alle synspunkter bli hørt ( noe som for ordens skyld er noe ganske annet enn at alle handlinger skal godtas).
Kvinnene som har lidt, kvinnene som tar avstand, mennene som støtter, mennene som harselerer og blir sinte. Menn som tar offerrollen og kvinner som maner til full offentliggjøring. Alle må bli hørt for at handlinger skal kunne justeres. For at en kultur skal kunne endres må vi ha toleranse for et vell av reaksjoner i dette landskapet, slik at synspunkter kan justeres.
#Metoo er en prosess hvor toleranse for alt annet enn nye overgrep eller fortsatt maktmisbruk blir en viktig ingrediens på veien mot et tryggere arbeidsliv for kvinnen.
Ønsker du foredrag? Jeg har også et om etikk.
