Jeg har ingen kvalitativ oppfatning basert på sikre kilder om hvorvidt jeg burde stått på listen til DN over populære foredragsholderne. Derimot har jeg den tydelige og kvalifiserte oppfatning at DN har bak seg et temmelig ensidig kildearbeid for artikkelen. Igjen.
Jeg er i år også av den klare oppfatning av artikkelen på en utsøkt måte underminerer en rekke svært populære og etterspurte kvinnelige og sikkert også mannlige foredragsholdere. Folk som har vært fullbooket i flere år og som har tett foredrags-timeplan i tiden som kommer. Men som går under radaren, for eksempel fordi forespørslene kommer direkte til dem eller via andre kanaler enn de som er oppgitt.
Det er temmelig uklart hva som er kriteriene bak DN’s definisjon av «populær». Sentrale spørsmål er derfor:
Er det antall foredrag? Prisnivået som aksepteres av oppdragsgiver? Publikums evaluering etter endt foredrag? Annet?
Det er beklagelig at DN påtar seg en definisjonsmakt som med stor sannsynlighet er så misvisende.
PS. Og siden noen helt sikkert vil hevde at jeg bare er sur fordi jeg ikke står på lista, ( det er visst ofte lettere å angripe person enn sak), så legger jeg på et foto av meg selv i aksjon. Men det handler altså ikke om meg, men om kildemateriale for en best mulig uhildet artikkel. Carpe diem!
