–Det mangler ikke på gode intensjoner, sa Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund på NRK Dagsnytt18 i uke 4 2019. Han har selvfølgelig helt rett i det. Jeg tror heller ikke at det finnes politikere som går inn for et svekket politi. Men poenget hans er krystallklart og basert på tilbakemeldinger fra de som av samtlige burde anses best kvalifisert, nemlig ansatte på alle nivåer innen norsk politi: Med tilførte midler oppnår vi ikke forventede resultater av reformen.
Blir han hørt?
«Målet er å skape et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtalekriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet» (Justis- og beredskapsdepartmentet, 2015 s 5).
Historikk:
Det var Politirolleutvalget som lanserte ordet nærpoliti. Et utvalg som ble nedsatt i 1976, og som i 1981 leverte første delrapport, med blant annet følgende kjennetegn som skulle karakterisere et nærpoliti (NOU 1981:35):
- Små enheter
- liten grad av arbeidsdeling
- flerfoldighet av oppgaver
- et minimum av maktbruk
- nært samarbeid med publikum
- integrasjon i lokalsamfunnet
- representativitet
- forebygging som hovedmål
- yrkesmoral som grunnlag for kontroll
Stortinget har gjentatte ganger holdt fast ved at nærpolitimodellen skal legges til grunn for utviklingen av norsk politi. Justis- og beredskapsdepartementet skriver i 2015 at «proposisjonen her bygger videre på de to grunnprinsippene som Politirolleutvalget stilte opp».
Det jeg ikke forstår er hvordan hvordan reformen slik den er vedtatt, harmonerer med et nærpoliti.
Dessuten har i hvert fall ikke jeg fanget opp den åpenhet fra reformens forkjempere at reformen slik den er gjennomført i realiteten representerer en motsetning til et nærpoliti. NOU 1981:35 sier nemlig at «motsetningen til et nærpoliti er et system der hvert enkelt tjenestested har mange ansatte og dekker et stort distrikt.» Er det ikke dette borgere av Norge i realiteten har fått?
Vel, utviklingen har gått rivende fort fra 1981 og fram til idag. Også organiseringen av norsk politi krever strategisk tenkning og tilpasning til verden utenfor.
Det som bekymrer meg er manglende åpenhet fra den politiske sfære, en omskriving av realiteten, OG…en tilsynelatende manglende evne og vilje til å innse at de ikke har villet stille til rådighet midler som gjør politiledere og fotfolk en reell mulighet til å gjøre den forventede innsatsen.
Det hevdes at nedleggelse av lokale kontorer vil bli ivaretatt gjennom ambulerende politi, politikontakter og politiråd. Det gjenstår å se om dette er en skrivebords-drøm eller om dette er gjennomførbart. I mellomtiden sliter dyktige og kreative idealister (altså ansatte i politiet) med å få hverdagen til å gå opp.
Lytt til erfarne politifolk!
Det virker så altfor lett å sitte bak skrivebordet og hevde at politiet må reformeres, og lukke øynene for at elementer i reformen kan være forhastet eller feilslått.
Politikere: Kom dere ut av gamle mønstre. Brikkene i kaleidoskopet faller bare på plass til et fremtidsrettet og leveringsdyktig politi om du er modig.
Kilder: Politireformer av Vanja Lundgren Sørli og Paul Larsson, NRK Dagsnytt 18 og egen erfaring fra etaten
