Jeg snakker ofte om livets skole – men lærer jeg noe?

Jeg ville bli stjerneadvokat – men ble aldri god med paragrafer

Jeg hoppet fra paragrafer over til ledelse – og lykkes. (Juhuu)

Jeg kjøpte en diger rødrevpels for min første lønning.

Jeg var stolt av den. Objektivt sett var den vakker. Det var bare det at jeg ikke så lidelsen bak. Det uhyrlige.

Jeg kjøpte pelsvester og hansker/vesker med pelseeffekter.

Så ringte Siri Martinsen meg (leder i NOAH for dyrs rettigheter) og lurte på om jeg kunne tenke meg å holde en appell foran Stortinget.

For et dyrepoliti i Norge.

Selvfølgelig kunne jeg tenke meg det.

Jeg måtte tenke mer enn på dyrepoliti.

Jeg måtte granske egne meninger.

Hvorfor bruker jeg pels?

Hvorfor har ikke jeg, som elsker dyr, tenkt over hvordan de har det i bur, hele livet? Er jeg helt hjernedød? Jeg som jobber med lov og rett?

Og nå – i disse dager og videre i livet mitt:

Kanskje jeg klarer å spise mer plantebasert.

Så får vi se hvor jeg ender, men helsa mi blir bedre av mer plante basert mat, jeg får mindre smerter, er mer opplagt, klimaet tjener på det – og dyrene.

Foto: Fra bekjennelsens foredrag på GULLROTEN 2019 på Litteraturhuset i Fredrikstad.

Kommentarer

Skriv inn din kommentar