Jeg brøt regler for hvordan en politileder skulle snakke til media, til publikum.
Jeg bryter antakelig også regler og normer for hvordan man skal skrive krim.
Det blir mye kjeft og slakt av å være en outsider . Likevel kommer jeg til å fortsette å sloss for det jeg tror på. Erfaringen er dessuten også klokkeklar: Folk flest liker det. Så lenge alt er ærlig.
Dette til tross blir jeg ekstra lykkelig når folk fanger opp outsideren i meg:
Et utdrag fra bokblogger Beate Ellingsens omtale av Gudmoren:
- I lys av forfatterens tidligere arbeidsplass, får vi som lesere et godt innblikk i hvordan man etterforsker kriminalitet ved Oslo politidistrikt. Dessuten holder plottet hele veien, og til tross for flere teorier underveis, er avslutningen overraskende og uventet.
- Språket er sprudlende og godt, og man har bare lyst til å fortsette med å lese til boken slutter.
- Jeg setter pris på serien om Wilma Lind, og forfatternes evne til å flette samtidsaktuelle saker inn i en spennende og handlingsmettet historie.
- «Gudmoren» er en fremragende krim. Spenningen holdes ved like til den aller siste linjen, og forfatteren vet å skru en flott historie sammen.
- Hanne Kristin Rohde blir bare bedre og bedre. Hun er så absolutt en av dagens beste norske krimforfattere.
Les hele omtalen av GUDMOREN her.
