15 mars 2016

Innrømmelser og konsekvenser kan hindre nye skandaler

-Hva må gjøres for at ikke norsk politi skal rystes av en ny «Monica-sak? spør programleder Jens Christian Nørve i siste programmet av Åsted Norge.

Vi har et norsk politi vi kan være stolte av.

Det betyr ikke at etterforskningen i Monica-saken er et eksempel til etterfølgelse. Tvert imot.

Som  Asbjørn Hansen sier: Man trenger ikke være tidligere kriposetterforsker for å forstå at den etterforskningen  led av alvorlige feil og mangler.

Alle kan feile. Det er faktisk menneskelig å feile.

Det springende punktet er om ansatte i norsk politi evner å sette samfunnsoppdraget foran egne interesser, foran behovet for å beskytte seg selv.

Monica-saken avslørte også store mangler ved forståelsen av lederskap. Ikke hos alle. Det finnes svært mange dyktige ledere ( og etterforskere) i norsk politi. Men man trenger ikke å være leder for å forstå at fra den dagen Robin Schaefer påpekte manglene, burde svært mye vært gjort annerledes fra flere ledernivåer i politiet, ja helt inn i politidirektoratet.

Det har vært skrevet mye i mediene de siste dagene om hvorvidt ansvarlige ledere i Monicasaken burde vært straffet eller ikke.

Fra mitt ståsted som leder i 20 år, er det vel så viktig om en person evner å tre til side. Av eget valg søke permisjon fra sin stilling. For at en organisasjon skal gjenvinne helsa. Dette inngår etter min oppfatning i samfunnsoppdraget.

Saken i Hordaland har bekreftet grov svikt i ledelse og kultur, svikt som også Alexandra Bech Gjørv fremla klare punkter på i sin rapport etter 22/7-2011. I tillegg har vi via Birhte Eriksen kunnet lese om en manglende forståelse for varslingsinstituttet. Erikssen har skrevet en juridisk doktorgrad om varslingsinstiuttet.

Jeg ønsker meg et politi som fortsetter å nyte en velfortjent tillit i befolkningen.

Politietaten er definitivt ikke den eneste arbeidsplassen som har forbedringspunkter. Tvert imot. Det som imidlertid skiller politiet fra andre organisasjoner er det alltid tilstedeværende mediafokuset . Men deri ligger også en enorm mulighet til å bygge omdømmet: «JA vi har gjort feil, ja  vi har ledere som ikke fungerer godt nok. Vi vifter med hvitt flagg, vi krummer nakken og skal innarbeide rutiner for å sikre at mennesker uten lederegenskaper tilbys andre spennende karrieremuligheter. Vi vil ha ledere som evner og tør å gi konstruktive tilbakemeldinger til personer som ikke mestrer, som aldri skulle vært ledere, som vil blomstre under andre arbeidsoppgaver. Vår visjon er å skape en yrkeetisk sunn ledelseskultur!»  Dèt hadde vært noe det…

Monica-saken er ikke symptomatisk for hele norsk politi. Men der den rammer, rammer den hardt.

Det er først når en organisasjon både erkjenner feil, og evner å gi nødvendige konsekvenser i alle ledd, at organisasjonen friskemeldes. 

Tidligere bloggposter om ledelse og kultur i politiet:

Fortjent dårlig omdømme

Kronikk i Politiforum: Den som omorganiserer, synder ikke

Kronikk i Aftenposten: Makt er noe av det farligste vi utsettes for 

Dersom du ønsker å lese hele blogginnlegget (Aftenpostens kronikk), finner du det her: http://hannekristinrohde.no/derfor-ma-ledere-laere-mer-om-altruismens-betydning/

Kommentarer

Skriv inn din kommentar