«Snakk pent om lærerne», uttaler barneminister Linda Hofstad Helleland til Fri Fagbevegelse. Det er som utgangspunkt ikke vanskelig å være enig. Vi som foreldre skal og bør selvfølgelig vise tydelig respekt for andres roller, og formidle gode forståelige ord om de menneskene som bruker mye tid sammen med barnet vårt.
Jeg kunne satt punktum her, men vil ikke.
Fordi jeg skulle så inderlig ønske at barneministeren hadde ytret tre setninger om relasjonsbiten i et lærer-elev-forhold.
1. Læreren er elevens leder. Hvis læreren viser barnet respekt, og barnet føler seg sett og verdsatt, får barnet lyst til å lære.
2. Eleven er faktisk også lærerens leder. Helt uformelt så klart: Hvis barnet sier – «Jeg forstår ikke det du forklarte», er dette en direkte tilbakemelding gjort fra barnets virkelighet, som forteller at læreren må forsøke å forklare det på en annen måte. Forbedre forklaringen, rett og slett.
Det er altså både formelt og uformelt gjensidig ansvar og respekt som vil prege hverdagen. Det er relasjonen mellom de to som bidrar til hvor gøy det blir å lære.
Dette må vi aldri glemme.
Vi skal ikke snakke stygt om læreren foran barnet, men vi må aldri slutte å lytte til signaler barnet sender om relasjonene til de voksne på skolen. Så langt jeg har erfart er dette underkommunisert fra politisk ledelse siden tidenes morgen.
Foto: Privat fra 1995
Wilma Lind-krimserien
