Trond Giske står i vindkastene, igjen.
Jeg skulle ønske at vi kunne heve den generelle debatten, som ikke handler om APs kultur eller ukultur, opp fra individnivå.
Jeg ønsker at det kommer en dag, da det jeg skal si nå om uakseptabel adferd, kan møtes fra sjel, og ikke irritasjon og fornektelse:
Menn har i årtusener stått for strukturelle fysiske og psykiske overgrep og trakassering av kvinner. Det er den mannlige energien som har fått styre, ikke menns personlighet.
Dette handler ikke om individer. Om han egentlig er snill og flink og gjorde en tabbe, eller er ubehersket og slem og fortjener strenge konsekvenser. Det jeg peker på handler om at det er skapt en illusjon om sannhet, av menn, for menn.
Over hele kloden lider kvinner under menns ulike maktuttrykk.
Menns fysiske og psykiske trakassering av kvinner bekrefter hvordan tusenårs gamle strukturer fortsatt har innflytelse på dagens relasjoner.
Når en kvinne forteller om overgrep eller trakassering blir hun ofte møtt med: Sånn er det bare. (= en strukturell avvisning)
På denne måten, med dette svaret, bidrar hver enkelt av oss til å opprettholde en illusjon av hvordan en mann kan oppføre seg.
Vi må ut av illusjonen om at menn med posisjoner, enten det er i familien, på arbeidsplassen, i partier eller andre frivillige organisasjoner kan fortsette å være impulsdrevet med egoet fremst i pannelappen.
Menn som tafser, stryker på låret, beføler, sender slibrige meldinger eller uønskede penisbilder til kvinner som ikke har samtykket, for å nevne noe, svikter absolutt alle. Ikke bare kvinnen, men sine medbrødre verden over, et helt verdenssamfunn.
Hørt under #metoo- bølgen om handlinger som ligger under grensen for det straffbare: «Dette var jo greit før»
Nei.
Det har aldri vært greit å trå over kvinnens grenser.
Det handler dessverre istedet om at du ikke har forstått.
Vi må tro at denne eldgamle strukturen er mulig å endre.
Det er egentlig ikke så vanskelig.
Det handler om å sette relasjonen til andre mennesker før konkurranse og egoets plass i hierarkiet.
Og så handler det om at det ikke bare er vedkommende som tråkker over grensen som har et problem, men at det angår oss alle.
For illusjonen om hvordan et samfunn skal se ut, den er det mulig å endre.
