Et lite tre-armet blad
Et løvtynt varsel om høst
Med farger om at sommeren snart er forbi
gir dette lille skaperverket i rød eleganse likefullt en lovnad om dager som skal komme
Det henger der alene-
Alene, men så inderlig ekte – tilstede
I stor kontrast til frykt for alle som er annerledes
Det henger der…som om det påtar seg all skyld
Men det er jo ikke alles skyld at noen blir terrorister – tenker jeg.
Mennesker som er uønsket i dette landet vårt
Mennesker som gis skyld og ansvar for terror, og ønskes låst inne – sånn for sikkerhets skyld
En innvandrer er som et slikt blad
Som skal gis sjansen til å blande seg med andre blader på treet
Bære ansvaret sammen neste år for at treet også til våren vokser seg vakkert
La oss være et land og et folk
som gir menneskeverdet en sjanse.
Hanne Kristin Rohde
