Høsten 2012 ble daværende politimester Torbjørn Aas bedt av Stortinget om å møte for høringen om Gjørv-kommisjonen. Det likte ikke politidirektør Humlegård, skriver Dagbladet.no idag tirsdag 18. august 2015.
Hør hva forhenværende politimester Aas sier HER
Jeg er glad for at Aas tør, jeg er trist for det faktum han avdekker, jeg er sjokkert over mangel på forventninger til lederskap i prop 61. Hvor er politietaten om 5 år om ingen kommer på banen og tar grep NÅ?
Vi HAR et flott politi. Men dette betyr ikke at det er perfekt. Og lederskapskulturen som avdekkes i intervjuet med Aas er skremmende.
På min blogg 25. juni 2015 som også ble trykket i en kronikk i Bergens Tidende samme dag skriver jeg blant annet følgende:
«Samfunnsoppdrag eller egne interesser?
Torsdag 25. Juni 2015 la Wiersholmutvalget fram sin granskingsrapport etter at Robin Schaefer varslet om mangler i etterforskningen av dødsfallet til Monica Sviglinskaja. Advokatfirmaet Wiersholms vurdering er trist lesning for oss som er glad i og stolt av politietaten. Det som forundrer meg er den interne motstanden mot å ta selvkritikk fra involverte parter, med det forbehold at politimester, leder for påtaleenhet og påtaleleder er korrekt sitert i mediene. Denne motstanden vil i seg selv kunne bidra til å svekke politiets omdømme ytterligere.
Som om ikke dette er nok; mandag 15. Juni 2015 hevdet statsadvokat Grønlien at varsler Robin Schaefer hadde opptrådt klanderverdig. Han fikk ingen støtte av Riksadvokaten, og nå heller ikke av Wiersholm. Derimot føyer han seg inn i rekken av mennesker verden over som forsøker å gjøre varsleren til lovbryter.
Konkrete etiske dilemmaer i politietaten er åpenhet og ærlighet i leder/medarbeiderrelasjoner.
Men skal organisasjonen bli 20 % bedre må topplederne bli 20% bedre. Jeg vet at det på toppnivå hersker en stor grad av fornektelse over at det finnes en fryktkultur. Dette kan blant annet begrunnes i lederens etiske blindhet, altså at de det gjelder faktisk ikke ser problemet. Lederne ser ikke selv at de er i et etisk uføre. De forstår ikke at egen væremåte, egen adferd, egen ansvarsfraskrivelse virker negativt på andre og derved blir kulturbærende. En hel organisasjon kan leve i etisk blindhet. Dette er imidlertid ikke min oppfatning av politietaten.
Ledere som ikke evner å sette samfunnsoppdraget foran egne interesser har etter mitt skjønn ikke den nødvendige etiske ballast som kreves for godt lederskap. Skal politietaten lykkes i «åpenhet, læring og utvikling», må etter mitt skjønn etaten øke sin etiske kapital. Vi har hatt en bølge av verdiprosesser i de fleste organisasjoner de siste 15-20 årene, således mangler så visst ikke det skrevne verdiordet. Mangelvaren finnes i etterlevelse og praksis. Verdier skal etterleves, ikke leses opp i festtaler eller bekreftes i styringsdokumenter som alibi for satsing. Det bør ikke lenger nytte bare å snakke om det behagelige og usanne, mens man tier om det ubehagelige og sanne. Det er stor forskjell på organisasjoner med forfektede verdier og de som har etablert bruksverdier i praksis. Ledelsesetikk må ikke ende opp som bare teori og kunnskap, men må leves som hverdagspraksis. Her ligger formentlig en av etatens akilleshæler på ledelseskultur.
Det er ikke tilstrekkelig å formulere skriftlige verdier for en organisasjon selv om prosessen er god. Verdiene må uttrykkes gjennom eksempler fra hverdagen om de skal bli internaliserte verdier for ledere og medarbeidere. Vi kan med andre ord ikke kurse oss til etisk bevissthet. Det må trenes gjennom etiske samtaler og refleksjoner.
Jeg ønsker etatens beste og at publikum har et politi som både innad og utad står for kvalitet og kompetanseutvikling. Min oppfatning allerede før jeg sa opp i politiet i 2014 er at svært mange ønsker seg en kulturell ledelsesdreining. For å få til dette må vi skille tydeligere mellom ledelse (formell kompetanse) og lederskap( det du byr på av deg selv og som medarbeideren ser i dine timer på jobb) . Og: Ikke helt ulikt individet – det er når du står i det verste at det kan gå oppover. Det er da organisasjonen kan lære av sine feil. Hvis det er vilje til det.»
