Derfor måtte jeg taste ned en liten arbeidsmiljøstemning

Det startet med et spørsmål. Kan du? Vil du?

Jeg stod med gress mellom tærne og kikket på Pusinnen som hadde spanet på en vakker sommerfugl i snart ett minutt. Struttende værhår blant sommerblomster og morgendugg, optimisme på høyt nivå. Pels og poter har selvpålagte plikter også i ferien.

Arbeidsmiljødager på Norges Arktiske Universitet

Harstad- Narvik-Tromsø-Alta. Klart jeg vil!

Det ble høst og mørkt. En runde influensa. Jeg knasket C-vitaminer og håpet at vær og føre der nord ville stå meg bi. Tellet dager i kalenderen. Jeg må bli frisk! Dette er så viktig!

Så kom snøen i nord

Mandag 30. oktober 2017 landet jeg på Evenes til glitrende sol og nysnø. Det var som å få en gave rett inn på netthinnen. En sprudlende kvinnelig taxisjåfør inn til Harstad, og nydelige mennesker som ventet tålmodig. Ekstra tålmodig faktisk, fordi SAS måtte snu og returnere til Oslo etter 45 minutter i lufta grunnet feil på radioutstyr. To timer forsinket var jeg omsider i gang. Stresset? Nei. Naturen og lyset i nord gjorde meg glad og oppstemt. Et miljø-påfyll, rett og slett.

 

 

 

Fra oppdragsgiver Harstad:

“Takk for et strålende og interessant foredrag du holdt for oss ved UiT Harstad i går. Du gir virkelig av deg selv. Lykke til i Narvik, Tromsø og Alta.”

Buss til Narvik om kvelden. En times morgentur før jeg skulle snakke i Narvik. Et gulldryss av glitrende snø. Norge pyntet seg for meg. Om ikke annet var det artig å forestille seg at det var for meg. Fjorten dager etter et varmt livgivende opphold i Italia tenkte jeg: Hva skal vi med syden? Vi har jo Norge! Det er lett å la seg rive med når Norge kler seg i finstas….

Da jeg gikk rund i Narvik og forberedte meg, tenkte jeg:

Dette er mitt arbeidsmiljø idag. Og da jeg møtte menneskene tenkte jeg – Nå kan jeg ikke ha det bedre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste dag i oktober en busstur på 4,5 timer. Til Tromsø. Hvite veier. Snøtunge trær. Og en ishavskatedral som skinte som toppen av julestjerna på et vakkert bysentrum omgitt av fjell.

Det handler om å glede seg over de små store tingene. Tenk at værgudene slo på stortromma akkurat da jeg kom.

Fra oppdragsgiver Tromsø:

“Alta har noe å glede seg til, du er utrolig dyktig å formidle! Det beste er hvor jordnær, ekte og 100 % troverdig du er. Du setter spor og skaper sunne refleksjoner !”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fjerde og siste foredrag i Alta. Åpne, pratsomme og blide folk fra jeg kom til jeg dro. En inkluderende stemning rett og slett.

Samme foredrag fire dager på rad. Slitsomt? Overhodet ikke.

Derimot ble turen en bekreftelse på hvor fantastisk en jobb som foredragsholder kan være, en reise som kan gjennomføres uten Force, en turnè med ord i og fra hjerte og sjel, en erfaring som skal formidles. Uten å fortelle andre hva de bør og må.

“Velkommen inn i min verden et par timer. Du velger selv hva du vil ta imot”

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg vil gjerne uttrykke en stor takk og respekt for de lederne som var tilstede. Det gir en uvurderlig signaleffekt.

Takk for oppdraget, tilliten og muligheten til Athenas og Norges Arktiske Universitet. Takk for all varme, muntre tilrop og mental berøring. Også en foredragsholder trenger oppdrift. Det fikk jeg. Til gangs. Av dere. Og av værgudene.

Jeg hadde håpet på nordlyset. Det fikk jeg ikke denne gangen. Det gjør ingen verdens ting.

Sjelen min opplevde lyset. Det nordlige blå lyset. Varmen. Stemningen.

Å skape, utvikle, hegne om og ivareta arbeidsmiljøet er noe av det viktigste vi gjør.

Med mental berøring og respekt kommer resultatene.

 

Kommentarer

Skriv inn din kommentar