11 april 2016

Derfor er intern gransking pinlig

Så skjer det igjen.

En organisasjon gransker seg selv.

Etter 22/7-terroren satte politidirektøren ned en intern granskning: Det såkalte Sønderlandutvalget som i mars 2012 konkluderte med langt på vei å frikjenne politietaten. Jeg hørte til dem som syntes det var pinlig at politietaten i det hele tatt skulle granske seg selv. Det var med en viss grad av lettelse å høre Gjørv-kommisjonens konklusjon som  viste at dette var grovt feilaktig. Den dokumenterte grove feilvurderinger, ikke bare på høyere nivåer og systemnivå, men i alle ledd og på individnivå. Noen av disse feilene skyldes (for) knappe ressurser, andre ikke. Endelig en rapport som var troverdig.

Det er ugreit når en organisasjon ikke leverer på gjennomgripende nivå.  Det en enda verre når den skal etterforske seg selv. Med en intern frifinnelse forsvinner all troverdighet. På dette stadiet rives troverdighetspyramiden og derved omdømmet ned bit for bit.

Og nå skjer det igjen:

DnB kan ha lagt til rette for vesentlige skatteunndragelser, skal vi tro Panama-oppslagene i media. (Jeg vet av erfaring fra min tid i politiet at mediaoppslagene kan være unyanserte, men har som avisleser ikke annen mulighet enn å henvise til disse i denne saken.)

DnB nedsetter en intern gransking. Idag på NRK Dagsrevyen ble vi fortalt at banken frikjenner seg selv.

Er det mulig? tenker jeg. Den kleine følelsen er tilbake. Igjen.

-Systemsvikt, sies det. -Vi visste ikke.

Men hvem burde visst? Og hva burde hvem visst? Hvorfor visste ikke toppsjefen noe til tross for gjentatte spørsmål fra politisk ledelse over flere år? Og mener han virkelig at han ikke burde eller skulle visst?

Generelt vil jeg bemerke at: Toppledere som ikke vet, enten ikke vil vite, eller har sikret seg ja-mennesker på viktige poster i sin organisasjon slik at de slipper å vite. i disse tilfellene er jeg klippefast i min oppfatning om at dette er sviktende toppledelse. Det er da faktisk en leders oppgave å vite, å sørge for at han eller hun blir orientert om det uakseptable.

Det er ikke min oppgave å dømme. En konklusjon i denne bloggartikkelen om DnB’s rolle blir useriøs og ukvalifisert, ganske enkelt fordi jeg ikke har nok kunnskap om hva som faktisk har blitt sagt eller gjort.

Men det er nettopp dette vi må få kunnskap om: Hva har blitt sagt og gjort?Eller ikke sagt og ikke gjort?

Det holder ikke når Rune Bjerke peker på systemer. Det er faktisk ikke systemene som utfører handlingene. Det er det menneskene som gjør.

Noen har utført handlinger som har gjort skatteunndragelser mulig. Så gjenstår å se om vi i de påfølgende dagene kommer til å lese at banksjefen har tillit til alle i sentrale verv i organisasjonen.

Det vil i så fall bare understreke i enda sterkere grad hvordan en intern gransking mangler troverdighet.

Kommentarer

Skriv inn din kommentar