Det er dessverre mye som tyder på at lojalitetskravet i politikulturen er så sterkt at ansatte opplever seg målbundet. Og hvis du våger å si noe, risikerer du å bli både irettesatt og beordret til å tie.
Jeg skulle likt å se den private bedrift som hadde latt en leder forbli i stillingen etter en stygg feil og når man ser at beslutningen tas for å beskytte seg selv i stedet for å ta samfunnsoppdraget alvorlig. Feil må kunne få større konsekvenser enn at ledere innbeordres til Justisdepartementet eller til Politidirektoratet til høyere lønn, noe er det rikelig med eksempler på i etaten.
Lojalitetskravene i politietaten har gjennom årene skapt skandaler. Les mer HER
(Om du ikke har Dagbladet +, kan du lese nederst i bloggartikkelen hva jeg sa og det meste av artikkelen)
Stipendiat Birthe Eriksen ved det Juridiske Fakuletet har skrevet en forbilledlig saklig kronikk hos Politiforum.no. Hun skriver blant annet:
«Vi vet fra forskning at manglende vilje til å håndtere varsler om kritikkverdige forhold med etterfølgende sanksjonering, ofte er symptom på dysfunksjonelle trekk ved ledelseskulturen. I etterkant (Av Hordalandsaken/ min kommentar HKR) ble det innlevert ytterligere varsler fra blant andre to politijurister og HMS-ansvarlig. Fellestrekk ved disse, er at de påpeker dysfunksjonelle trekk ved ledelseskulturen som nettopp kan forklare hvorfor de gjentatte varslene fra Schaefer ikke ble håndtert. Til tross for tilsynelatende sammenheng mellom varslene, gjennomføres granskningsprosesser som stykker opp sakskomplekset og pulveriserer mulige grunnlag for personlig ansvar. »
Skandalene krever en egen granskningskommisjon. Les HER
Fra Dagbladet +
Rohde gikk i 2009 ut og kritiserte Haugesund-politiet, som ikke hadde avhørt hovedvitnet i en sak der en pastor fra Karmøy var siktet for overgrep i Brasil. Saken var henlagt, fordi politiet hadde lagt til grunn siktedes forklaring om at det skjedde for over 25 år siden, og dermed var foreldet.
– Påtaleansvarlig uttalte til TV2 at det ikke tatt avhør av ofRENE, selv om man visste godt hvem det var. Da TV2 ringte meg og ønsket en kommentar fra meg i rollen som leder av landets fremste etterforskere på seksualforbrytelser, stilte jeg til intervju fordi jeg vurderte at det var viktigere at overgrepsofre opprettholdt tillit til politiet, enn at noen skulle ro i land en dårlig avgjørelse. I etterkant ble jeg av enkelte overordnede røster sterkt kritisert internt fordi jeg ikke satt stille i båten.
Etterforskningen av pastoren ble gjenopptatt etter TV 2s saker. Pastoren er fortsatt siktet, men det er ikke tatt ut noen tiltale. Den nye etterforskningen førte samtidig til at en annen mann fra Karmøy ble dømt til åtte års fengsel for overgrep i Brasil.
Etterforskningen av pastoren ble gjenopptatt etter TV 2s saker. Pastoren er fortsatt siktet, men det er ikke tatt ut noen tiltale. Den nye etterforskningen førte samtidig til at en annen mann fra Karmøy ble dømt til åtte års fengsel for overgrep i Brasil.
Rohde sier hun var så tydelig allerede den gang fordi politiets omdømme ikke vokser seg hverken sunt eller troverdig på unnvikende svar eller bortforklaringer.Hun mener politiet må bli bedre til å erkjenne når de gjør feil, at det må bli enklere å varsle og at alvorlige feil må få konsekvenser.
– Politiet fikk knallhard kritikk i Gjørv-rapporten etter 22. juli. Det har ikke blitt mindre trykk på forventninger til kultur og ledelse etter skandalen i Hordaland politidistrikt i Monika-saken, sier Rohde. -Det tristeste er at omdømmefallet kunne vært unngått derso varsleren Robin Schaefer hadde blitt tatt på alvor da han varslet første gang.
Kritikken har kommet fra flere hold. Men bortsett fra varslere som Robin Schäefer i Hordaland politidistrikt er det få aktive politistemmer i debatten. Det OVERRASKER IKkE Rohde.
– Det blir for tøft å kjempe alle kamper alene. Det er trist, sier Rohde, som sier feilene må få større konskevenser for dem som har ansvar for dem.
– Jeg er ikke ute etter syndebukker, men jeg skulle likt å sett private bedrifter som hadde latt folk sitte i stillinger når det skjer stygge feil og når man ser at beslutninger tas for å beskytte seg selv i stedet for å ta samfunnsoppdraget alvorlig. Feil må kunne få større konsekvenser enn at ledere innbeordres til Justisdepartementet eller til Politidirektoratet til høyere lønn. Noe det er rikelige ekempler på i etaten.
Rohde gjør nå suksess som krimforfatter, og er ute med boka «Bare et barn», som blant annet handler om samfunnets og politiets manglende evne og vilje til å etterforske barneforsvinninger fra asylmottak. Dagbladet møtte Rohde etter at hun sammen med tidligere kollega Eirik Jensen, også han bokaktuell, hadde signert bøker hos Tanum på Byporten i Oslo. Jensen er enig i Rohdes kritikk.
– Politiet er en monopolbedrift. Og det er ingen objektive institusjoner som kikker politiet i kortene på ledersida eller når det kommer til å fylle samfunnsoppdraget. Vi flikker på kartene og flytter på egne folk, i tro om at alt blir bedre, samtidig som vi sanerer prosjekter som har fungert bra, sier Jensen.
Han gikk selv ut i media og kritiserte nedleggelsen av gjengprosjektet i Oslo, som han han ledet. Han har ikke vært redd for å si fra. Men også Jensen har kjent på lojalitetskravene.
– Du merker fort hva som er upopulært å ta opp, sier han.
– Det er kameraderi og vern om seg selv og sine. Det gavner ikke samfunnet. Om man har en ambisjon om å bygge et bedre politi ved å lage større enheter, slik det legges opp til nå, så er nøkkelen til suksess gode ledere.
Både Jensen og Rohde mener det er i ferd med å skje et generasjonsskifte, og de tror det vil slå positivt ut. Men at kulturen er vanskelig å endre.
– Da jeg begynte i politiet på 90-tallet var veldig mange blitt ledere fordi det var deres tur. Mange av dem var dyktige politifolk, men de hadde ikke noe som ledere å gjøre rett og slett fordi de ikke var opptatt av ledelse. Det er empiri på at ledere ansetter folk som ligner dem selv, og slik holder man en ukultur i live. Selv om det er innført lederutviklingsprogrammer, så finnes det fortsatt mennesker uten vesentlige lederegenskaper i sentrale lederstillinger i etaten. Det skaper ikke tilstrekkelig vilje til en opprydning, sier Rohde.