Derfor ble Omstart30 den beste gaven fra meg til meg

 

Jeg har alltid hatt lyst til å leve lenge.
Hver gang jeg går ut og sola skinner, hver gang fuglene synger og hvite skyer seiler over himmelen, tenker jeg at dette får jeg aldri nok av. Eller når snøen faller så stille at det føles som jeg kan strekke ut hånda og berøre universets magi. Da vet jeg at jeg elsker livet.

Jeg har alltid hatt et tindrende fokus på det som er viktig for meg.

Som da jeg ble mor, og jeg så inn i øynene til vårt lille mirakel, da visste jeg at jeg måtte holde meg i live til de ble voksne. Jeg måtte gjøre det jeg kunne, og håpe at helsa holdt. Være der for dem. Alltid.

Nå er jeg over midtveis i livet, og søker fortsatt å ta brukbart sunne valg. Jeg går turer og trenger yoga. Jogging og vektløfting (det siste i svært begrenset omfang) er det slutt på. Fordi disse treningsformene ikke gjorde meg spesielt glad.

 

Tiltross for det jeg oppfatter som sunne valg, sunn mat og nok søvn, har jeg de siste tjue årene strevet med null overskudd etter middag.

Noen dager og perioder var jeg flat hele tiden. Jeg syntes hukommelsen ble litt slackere, og at uansett hva jeg gjorde av hvile, trening eller mental kraft, førte det ikke til noe varig sted. Riktignok var tiden fra jeg stod opp til middag som regel vidunderlig, men det har plaget meg at jeg ikke har hatt samme speed i noen flere av døgnets timer.

Jeg som gjorde alt riktig.

Trodde jeg.

Jeg begynte å lytte til venner som fortalte om  resultater av kostholdsendringer.
Det kan jo ikke skade å prøve, tenkte jeg etter tjue års strev og viljesbasert innsats.
Mat har jo alltid vært uttalt som en nøkkel til overskudd, helse og velvære. Sånn sett er det ingen bombe at det kan funke.
Og etter å ha lest meg opp på Berit Nordstrands grunnleggende dokumentasjon, vitenskapelige henvisninger og mange oppskrifter, hoppet jeg i det.

Blodprøver hos Lab1 avslørte lekk tarm, eller det som på legespråket heter økt tarmpermeabilitet. Prøvene viste betydelig intoleranse mot både kumelk, gluten og egg. Jeg fikk også påvist betydelige nivå av såkalte glutenexorfiner i blod. Det betyr at min kropp omdanner gluten i brødmat til forbindelser som likner morfinstoffer. Glutenexorfiner er koplet til både lite overskudd, følelse av utmattelse, dårlig konsentrasjon og hukommelse.

Jeg skal ikke si at omleggingen var bare enkel.

Det vanskeligste vi gjør, er å endre vaner.
Hvor mange ganger har jeg ikke sagt det i foredrag, fra scenekanten, foran alt fra 50 – 1000 tilhørere? Nå møtte jeg meg selv i døra.

Endre vaner, ja.

Det var mange vaner som måtte endres:
–hive ut 80 % av all mat i kjøleskapet ( Hive= overlate til mannen min å spise det opp)
–Kjøpe mat jeg skulle spise i minst 30 dager, og forstå hvorfor.
–Lære meg mange nye oppskrifter. Dette var det vanskeligste, siden jeg tradisjonelt ikke er glad i å lage mat. Det var dager da jeg ønsket meg en pille som ga meg alt, og som kunne holde meg mett til neste dag.
–Lære mer. Forstå enda mer. Være sulten. Være sint. Være mett. Være trett. Være utålmodig. Lære mer.
–Bite tennene sammen og ikke jukse på et eneste gram.

Så begynte det å skje noe.
1.Huden var ikke like tørr. Den begynte å bli mykere, og fuktigere. (Jeg har antakelig halvert hudkrembudsjettet allerede etter få uker)
2.Små udefinerbare smerter, som jeg har levd med så lenge jeg kan huske, er borte.  Jeg kan for eksempel sitte å lese bok, smertefri. Jobbe med manus, smertefri.
3. Maten begynte å smake godt, og fettet jeg tilsatte (som jeg i alle år hadde unngått på grunn av kaloritelling), begynte å hjelpe på hele kroppens funksjonalitet.
4. Etter omtrent 3 uker oppdaget jeg at jeg hadde trent yoga på kveldstid, uten å ha tenkt over om jeg orket. Jeg hadde bare meldt meg på. I fortsettelsen orker jeg å gjøre rent, gå tur og…ja generelt sagt kan jeg nå rett som det er finne på å røre meg ut av sofaen. Om ettermiddagen. Om kvelden. Uten å måtte overtale meg selv, eller grue for å reise meg.

Jeg som trodde jeg hadde gjort alt riktig i kostholdet, hadde gjort det meste feil. 

Takket være solide og troverdige bøker og bistand, har jeg maktet å endre kostholdsvaner.

Det er forskjell på å ville noe og å være villig til å gjøre det som trengs.
Enda en setning fra podiet. Som har vært knyttet til lederskap. Alle vil gjerne være en god leder, men er du villig til å gjøre det som trengs?

Ja, jeg var villig. Jeg var lei av å være sliten. Lei av å gå utelukkende på viljen. Lei av at jeg ikke feilte noe som kunne vises ved ordinære legeundersøkelser. Mang en gang har jeg vært redd for at det var noe alvorlig galt i kroppen; At den blå himmelen og den stille snøen ikke skulle vare.

Nå som jeg er i ferd med å høste resultatene av Berit Nordstrands kostholdsråd, vet jeg at jeg er i starten på noe varig.
Mat er viktig.
Riktig mat funker best.
Endelig er tanken klar, kroppen gladere og  jeg er klar til å leve i tråd med min mentale alder.

Hanne Kristin <3

Kommentarer

Skriv inn din kommentar