Jeg var 10 år da jeg fikk min første fjellanorakk. Knallrød. Jeg følte meg så fin! Og så mykt det gode skinnet var på kragen.
-Rev, fikk jeg vite. -Ekte rev.
Det er 43 år siden jeg første gang pyntet meg med en annens lidelse og død. Et dyr hadde lidd mye og lenge før jeg tok min første skitur i ny anorakk. Dengang visste jeg ikke bedre. Nå derimot, i 2015, finnes det ikke lenger èn gyldig grunn til å kle seg i eller med pels. Vi trenger ikke pels for å holde oss varme. Vi trenger ikke pels for å overleve. Vi trenger rett og slett ikke pelsnæringen i et moderne opplyst samfunn.
Derimot trenger vi å avvikle en næring som opprettholder økonomisk inntjening på andres lidelse og død.
En krage på en anorakk er ikke bare en liten krage.
Den representerer et overgrep.
