Mange forbinder ordet aktivist med noe negativt.
Ordet er vel opprinnelig benyttet som betegnelse på en person som arbeider for en grasrotbevegelse. Mange jeg har diskutert dyrevern med, mener at «disse aktivistene» er «gærne». At «Disse aktivistene» begår straffbare forhold, slik som å knuse ruter, sette fyr på butikker eller lenker seg fast i strid med offentlige pålegg.
Jeg vet ikke om det er spesielt typisk norsk å jump to conclusions på denne måten. Det jeg vet er at noen få ofte ødelegger for mange, altså at personer som bruker straffbare metoder for å nå frem med et budskap, oftest er de som blir lagt best merke til . Det som er opplagt er at den kampen Noah utkjemper på vegne av dyr, har et godt formål: Dyrenes velferd. Kampen er heller ikke preget av hverken straffbare metoder eller annen negativ aktivisme, men av ildsjeler som ikke gir opp. Vi trenger disse menneskene!
Idag vil jeg derfor rette fokus mot andre instanser som for lengst har forstått det faktum jeg for alvor tok inn over meg så sent som i 2014.
Noah skriver på sin nettside www.pelsut.no:
«Den Norske Veterinærforening har uttrykt skepsis til pelsdyroppdrett siden 2001.
I 2009 uttalte veterinærforeningen følgende i sitt tidsskrift: «Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge.»12
Veterinærinstituttet uttalte først sitt standpunkt mot pelsdyroppdrett i 2013 i en kronikk i Aftenposten: «Veterinærinstituttet mener at de krav regelverket vårt stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, selv om forskriftskravene følges. På denne bakgrunn mener Veterinærinstituttet at vårt pelsdyrhold bør avvikles.»13
Rådet for dyreetikk vurderte pelsdyroppdrett i 1994 og pekte på mange problemer for dyrene: “Etikkutvalget peker på at pelsdyroppdrett dreier seg om rovdyr med en begrenset domestiseringsgrad som plasseres i små, stimulifattige nettingbur, der dyra ikke får utløp for mye av sin naturlige adferd (…) stereotyp adferd, fryktreaksjoner og valpedrap (tyder) på at dyra er mistilpassede i miljøet. Legger man vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles.»14
Universitetet i Bergen, institutt for biologi ga sin høringsuttalelse (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport, og konkluderte med følgende: «Institutt for biologi ser det slik at pelsdyrnæringen er svakt begrunnet, og driftsformen umuliggjør ønsket om å ivareta grunnleggende dyrevernhensyn. Det anbefales derfor styrt avvikling.»
Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) tilkjennega sitt standpunkt til pelsdyroppdrett i 2008: «NENT mener at hold og avlivning av dyr kun for å benytte seg av dyrets
pels ikke er forenlig med god dyrevelferd, da pels i dag ikke en nødvendighet for å kle seg mot kulde»15
I 2002 ble Stortingsmeldingen om dyrevelferd publisert, og ga pelsdyrnæringen ti år på seg til å forbedre miljøet for dyrene og dyrenes mentale tilstand. Hvis ikke så skjedde anbefaler meldingen avvikling: «Dersom det ikke oppnås vesentlige (..) forbedringer (…) i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.»
Sitatene ovenfor er et utdrag av hva du kan lese på www.pelsut.no fra organisasjoner og etater med kvaifiserte faglige synspunkter.
Mitt anliggende idag : Dyrevernsaktivister er et positivt ord. De sloss fordi de vet. De sloss for dyrenes velferd. Og de står på ingen måte alene om sine synspunkter.
