16 oktober 2015

Vi er forbausende mange med bløff-tanker. Hør mer.

 

Da jeg første gang leste om bløff-syndromet, The impostor syndrome, på internett, kom jeg til å tenke på studenttilværelsen og karakterpresset som satt i veggene på lesesalen. Jeg studerte jus, vi var mange, og alle ønsket vi en spennende jobb etter studiene. Det som slo meg da jeg lærte om bløffsyndromet var at flere av de unge studentene var så fulle av selvtillit at det virket som om de fikk en kosmisk A hver eneste dag under studiene.

Der var ikke jeg, for å si det forsiktig.

Et av tegnene på om du har bløffsyndromet i tankene dine er ofte følelsen av at ”nå er jeg på dypt vann, nå avslører de meg”. Eller så er det en overdrevet intens lettelse etter at du har oppnådd noe, du tenker ”Phu! Jeg klarte det, men neste gang er jeg sikkert ikke så heldig”.

Disse indre angrepene trenger vi ikke!!!

De er vrangforestillinger, og direkte unyttige. De gjorde sitt til at jeg følte meg liten og svak. Mens jeg egentlig ønsket å føle meg verdsatt.

I boka Kjemp for alt hva du har kjært forteller jeg om hvordan jeg jobbet meg ut av disse vrangforestillingene. Jeg er nok ikke helt friskemeldt den dag idag, men adskillig bedre!!

Les mer om boka HER

Kommentarer

Skriv inn din kommentar