10 september 2017

Valgets kval (1)

Jeg synes dette Stortingsvalget er vanskelig, jeg. Enda jeg har stemt på det samme partiet i årevis.Men det er viktig å ikke handle automatisk. Partiet jeg stemmer på skal ha fortjent min stemme.

I mediene kan vi lese at det ikke er særlig forskjell på partiene. Alle er jo enige i at eldreomsorgen skal bli bedre, og at skoleelver skal lære mer. Stort sett er politikerne enige i at vi skal ha en offentlig finansiert velferd i fremtiden også.

AP vil øke skattene med 15 milliarder, mens Høyre skal fortsette å kutte. For meg handler dette om jeg vil betale for velferdstjenester fra privat lommebok, eller om jeg vil ha tjenestene finansiert gjennom økte skatter. Og hva blir best for mine etterkommere?

Mine barn vil merke forskjellene av dette Stortingsvalget.

De vil merke om vi har partier som stadig mer eller stadig mindre offentlige penger.

Ord som forkludrer

Det snakkes om «arbeidsintensive tjenester». Hæ…? tenkte jeg første gang jeg leste disse ordene, enda jeg oppfatter meg som ikke så aller verst informert. Ordene «arbeidsintensive tjenester» henspeiler på menneske-nære tjenester som  f eks undervisning, eldreomsorg, helse. I motsetning til produksjon som kan effektiviseres og automatiseres ved hjelp av teknologi. I 2017 kan vi produsere en bil minst dobbelt så raskt som før. Hvis vi derimot speeder opp skoleundervisningen eller pleie og omsorg av eldre, blir vi ikke mer effektive, tvert imot går det radikalt ut over kvaliteten (og livskvaliteten).

Da er det kanskje ikke slik likevel at økte offentlige utgifter utelukkende skyldes offentlig ineffektivitet

Fordi menneske-nære tjenester relativt sett må bli dyrere enn de tjenester som erstattes av teknologi.

Jeg kjenner eldre som trenger hjelp. Eldre som er helt åndsfriske, som bor hjemme, men er helt avhengige av velferdsstaten. Mye er bra, men det går så visst ikke knirkefritt. Kommunen er pålagt å effektivisere. Etikk står mot økonomi. En dag stod hjemmehjelpen i døra. Støvsuger i den ene hånden, dusj-såpen i den andre. Vedkommende har vasket for paret i 3 år. Men så fattet bydelen vedtak om at hjemmehjelpen også kunne ta jobben med å dusje den gamle. Jeg ringte pasientombudet og bydelen. Hvor er vedtaket? spurte jeg. Hva er begrunnelsen for denne sammenblandingen av tjenester? Og hvor kan det påklages? Og hvorfor iverksettes vedtaket før de har fått underretning? De gamle, som har tjent samfunnet i snart 90 år, følte seg tråkket på. Intim-sonen var tråkket sønder og sammen. Med velferdsstatens signatur.

De mellommenneskelige relasjonene kan aldri effektiviseres, ble en av mine rettesnorer som politileder i 20 år.

De  økonomiske visjonene i de menneske-nære tjenestene må aldri vike plassen for etikk. 

Det er ikke en velferdsstat verdig.

 

 

Kommentarer

Skriv inn din kommentar