29 august 2017

Taggerangrep i kveldens sesongstart av Åsted Norge

Ni maskerte menn stormer perrongen. De er helt eller delvis maskert.

Som passasjer kunne jeg lett ha fryktet det verste der og da. Det må ha vært bortimot umulig i løpet av de første sekundene å forstå hva som egentlig var i ferd med å skje.

Det finnes en rekke spor politiet kan arbeide etter i denne type saker:

  • Overvåkingsvideoer
  • Fingeravtrykk/DNA på gjenglemte spraybokser eller annet utstyr
  • Spor på klær hos aktuelle mistenkte
  • Telefonopplysninger som viser hvem som har vært i de aktuelle områdene
  • Vitneopplysninger
  • Tips fra publikum

Eksponering og status

Gjerningsmennene bryr seg sjelden om hva andre synes. Andre, altså slike som deg og meg. Det som teller for dem er at de har et ønske om eksponering – de ønsker at andre i miljøet skal se deres tagg. Fordi det gir anerkjennelse i miljøet.

Taggerens signatur

Denne konkrete saken virker meget profesjonelt gjennomført. Et planlagt angrep hvor alle vet hva de skal gjøre. På bakgrunn av gjerningspersonenes behov for status, vil de ha behov for å fortelle hva de har gjort. Jeg er sikker på at det finnes en del personer som har opplysninger i denne saken nettopp fordi et slikt angrep vil vekke oppmerksomhet.Taggernes signatur er sentral. Derfor er det alltid er noen folk i miljøet som vet. Politiet kan tidligere ha  beslaglagt eller på annen måte ha kjennskap til skisser og/eller tagger. Skolen og foreldre vil også kunne ha tilgang til opplysninger ved observasjoner av spraybokser eller malingslukt, fordi gjerningsmennene trener på sin signatur.

Skulle bare stanse en tagger

Den 10. august kunne vi lese i VG om en mann som fikk kuttet pulsåren i armen da han var i ferd med å stanse en tagger. Slik vil vi ikke ha det i Norge. Derfor er det så viktig at vi fanger opp mennesker som er på vei inn i miljøet, før de hardner og blir barka kriminelle.

Du og jeg kan bety en forskjell. Husk: Spraybokser og malinglukt er ikke alltid uskyldig!

Politiske løfter – blir de en realitet?

Vi står snart foran et Stortingsvalg. Satsing på norsk politi vil igjen være et tema.

I Politiforum nr 08/2017 kan vi lese at store deler av økte midler til politiet har forsvunnet til økte pensjonsutgifter, ansettelser av nyutdannede og pris-og lønnsjustering. Selvfølgelig er det penger igjen også til oppgaveløsing. Men norsk politi trenger et løft, også i IKT-etterslep.

Jeg orker ikke flere tall eller beskyldninger partiene imellom. Jeg vil vite hvem som forstår at de kriminelle altfor ofte ligger hestehoder foran politiets ressurser. Og hvem som vil gjøre noe med det.

 

Kommentarer

Skriv inn din kommentar