23 juni 2016

#Levendepelsen Jesperpus og jeg – #Hverdagslykke

 

Det føltes som julaften- ihvertfall nesten- denne junidagen da jeg sammen med Unni Aasgaard satt spent og ventet på en taxi. Ut av bilen kom matmor Aina med sitt varme smil og trillende latter og i hånden holdt hun et lite bur. Opp fra buret stakk et vakkert hode med to aktive ører rett til værs og et par kulerunde øyne som kikket rundt seg. Selveste Jesperpus. Jeg følte meg som verdens heldigste der jeg stod. Og tenk- en halvtimes tid senere fikk jeg holde pusegutten. Han strittet ikke imot, men godtok mine tilnærmelser… i hvert fall i noen sekunder Akkurat passe lenge til å være en ekte pusunge. Livet byr på øyeblikk som gir påfyll; Hele universet var hos meg denne timen vi satt sammen. Helt ned på cellenivå kunne jeg føle matmors varme og utstråling. Ja- jeg er glad i dyr. Spesielt katter. Men dette er større. Matmor Aina viser oss noe langt ut over sin varme personlighet: Det handler om at vi i verdens rikeste land ikke har en eneste unnskyldning, ikke én, for ikke å behandle dyr med respekt og verdighet. Vi trenger slike mennesker som Aina og pusekatter som Jesperpus. Til høsten lanserer pusegutten bok. Bare ta en titt på siden hans😊I mellomtiden kan vi som er litt sprø kjøpe stearinlys på Løiten Lys Løiten Brænderi As med bilde av Jesperpus😻

Kommentarer

Skriv inn din kommentar