23 juni 2017

Film om 22. juli-terroren – ansvar og intensjon

Nyhetsoppslagene 22. juni 2017 preges av at filmsregissøren Erik Poppe skal lage en film om terroren som ble begått på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2017.

Til Dagsavisen sier Poppe:

– I lengre tid har nok jeg i likhet med mange andre opplevd at fokuset rundt 22. juli har handlet om soningsforhold og alle mulig andre tøysete, tåpelige utspill som Breivik har framført. Og det er snarere spørsmål om vi skal tillate at det skjer framfor å trekke fram eierskapet til denne historien til de menneskene som tross alt er ofrene i dette, sier regissøren.

På mange måter forstår jeg Poppes synspunkt. Høyreekstremisten Anders Behring Breivik er dømt til 21 års forvaring for terroren. Han drepte 77 personer den dagen og skadet 60 på legemet, langt flere i sjel og sinn.

 

Det er mulig å sette seg inn i tanken om hvorfor denne filmen er viktig

På en måte hadde det vært godt å bli ferdig med ham, aldri mer høre noe om ham. Men vi vil ikke få fred. Ikke fordi han fortjener å bli husket, men for ofrenes skyld. Vi skylder dem å aldri glemme.

Intensjonen

Terroristen Behring Breivik, som har byttet navn til Fjotolf Hansen, må ikke få drahjelp. Hans intensjon var og er å spre sitt skakkjørte budskap. Filmen bør ikke fornye konspirasjonsteoriene til skakkjørte tilhengere eller bygge nye myter om en stat som i terroristens univers er lagt for hat.

Vi lever i ekstremistenes tidsalder. Poppe påtar seg et enormt ansvar, fordi jeg antar at virkemidler i fremstilling kan bli influert av økonomiske vurderinger ( Hva vil selge).

Skal jeg overhodet vurdere å se filmen må den være ansvarlig. Og intensjonen må være etisk holdningsfremmende.

 

Kommentarer

Skriv inn din kommentar