10 oktober 2016

Farouk Abdulhak, be aware that the Martine Vik Magnussen-case never goes away

English version below under the foto.

Imorgen, 11. oktober, er det FNs internasjonale jentedag.

Idag, 10 oktober, synes jeg det er «innafor» med en øm, konstruktiv påminnelse om en enorm urett begått mot en ung kvinne. En urett som ikke bare rammet henne og hennes familie, men som ligger som en global kvelende tåke over alt vi bør kunne forvente av muligheter for rettferdighet.

Historikk

I mars 2008 ble den norske studenten Martine Vik Magnussen voldtatt og drept i London.  Hun ble sist sett sammen med medstudenten Farouk Abdulhak da de forlot utestedet Maddox sammen. Han flyktet fra England til farens hjemland Jemen bare timer etter drapet. Martine ble funnet i en søppelsjakt i leilighetskomplekset der Farouk bodde. Farouk er eneste mistenkte i saken, og har unndratt seg avhør av britisk politi i alle disse årene etter drapet.

Vil du vite mer kan du se TV2’s dokument 2 her.

Britisk politi har fortsatt stort trykk på saken. Det har vært og blir fortsatt jobbet langs flere akser og med ulike aktører både nasjonalt og internasjonalt. Mitt inntrykk var at de kommer aldri til legge saken bort.

Tilfeller hvor det begås alvorlig kriminalitet og hvor antatt gjerningsmann søker tilflukt i et land uten utleveringsavtale, representerer et alvorlig problem i internasjonal rett. Idag kan gjerningsmannen i praksis unndra seg rettsforfølgelse, noe som innebærer et brudd på grunnleggende rettsprinsipper.

Å måtte begrave sitt barn

Jeg tør ikke engang forsøke å sette ord på hva dette må innebære for en mamma og pappa. Begravelsen, urnenedsettelsen, tomheten, mørket, savnet.

I Martine-saken må familien i tillegg leve med det faktum at mistenkte lever under beskyttelse av sin milliardærfar Shaher Abdulhak og landets myndigheter.

I mars 2017 er det ni år siden Martine ble drept.

Farouk Abdulhak kan ikke dømmes uten rettergang. Men det må finnes en utvei for å få ham til England for avhør.

Mitt viktigste budskap idag er derfor: Vi må ikke glemme! Vi kan samme sørge for at Farouk Abdulhak, hans familie og hans hjemland Jemen erfarer at verden ikke glemmer. At dette ikke går over.

Du kan bidra ved å dele denne posten OG like siden Justice for Martine Vik Magnussen på facebook. Idag har siden drøye 16000 likes. Det burde vært mange millioner likes!

Min bønn til nettopp deg er derfor: Lik siden og del denne bloggen og/eller artikler du finner der med dine venner. Oppfordre dem til å dele videre. Hvorfor? Fordi vi aldri må glemme at det er når folket står samlet at vi oppnår resultater.

odd-petter-magnussen-hannekristinrohde-no

Odd Petter Magnussen (Martines pappa) og Andrew Partridge, Detective chief Inspector, CSI, foran treet plantet til minne om Martine i hagen til Regent University i London.

ENGLISH VERSION

TOMORROW, 11th of October, is  The international day of the girl child.
Therefore, today I want to give a peaceful reminder of an enormous injustice still alive: The murder of Martine Vik Magnussen committed in London in March 2008. Not only did she loose her young beautyful life, but the suspect has not yet had the courage or the nerve to meet with the British police.

Short historical notice:
Martine was raped and found dead, killed, in march 2008. She was last seen when she left the Maddox nightclub in Mayfair together with her fellow student Farouk Abdulhak. The Egyptian born Farouk left the UK only a few hours later and went via Cairo to Yemen, the native country of his father. Martine was later found under some rubble in the basement of an apartment building in central London where Farouk lived. According to Scotland Yard this fugitive remains the only suspect in this case. The fact is that Martine is dead, she will never come back, while HE lives his life with family and children, probably as if nothing ever happened.

The British police is still focused on the Martine-case. They never give up!

We don’t want a world where a suspect can hide himself or herself for years.
We want justice. Justice for Martine. It is our duty never to forget. It is our duty to remind Farouk that this case will never disappear. That one day, when he thinks everything is forgotten, that day the police knocks on his door. Whereever he is, one day he has to tell his side of the story, and if he is guilty be a man and receive his punishment.

To bury your child
I can’t even immagine how it must be to bury our own child. The funeral. The darkness.The emptyness. And in addition: To be forced to live with the fact that the only suspect is protected by a millionaire-father. This is not right. This is not a kind of world we want for our children.

Farouk Abdulhak can’t be convicted without a trial. The pin point now is to find a way to forcing him back to the UK to talk to the police. Does he really want to live as a coward for the rest of his life? Does his mother want this? His father? How embarrassing…

My main message today is: Do not forget. Together we are strong. Hopefully we can see to that Farouk, his family and his home country finally admit the fact that a suspect has to acknowledge his responsibility.

Please enter «Like» on the facebookpage Justice for Martine Vik Magnussen.

The page should have million of likes. Because in a case like this the everyone will gain from it’s solution and people should stand up together.

Kommentarer

Skriv inn din kommentar