30 oktober 2015

15 dager igjen – Dokumenterte overgrep i norsk pelsindustri

Pelsindustrien i Norge

Norsk pelsindustri har vært i nedgang de siste 25 årene. De første kampanjene mot pels fra NOAH ble igangsatt tidlig på 90-tallet. Den norske totalproduksjonen var på sin topp på tidlig 1970-tallet, mens flest reveskinn ble produsert sent på 1980-tallet. Så begynte nedgangen å slå til for alvor.

Antall farmer har sunket kontinuerlig de siste årene, og antall personer som arbeider med pelsdyroppdrett er blitt færre. Antall drepte dyr har stagnert de siste årene, men sammenligner man med antall dyr som ble tatt livet av på 1970- tallet, er det bare rester igjen av pelsnæringen.

I februar 2015 er det ca. 277 pelsfarmer i Norge.

Det er et plagsomt faktum etter at NRK tirsdag 9. desember 2014 viste dokumentaren «Pels» om norsk pelsdyrnæring.

I to år jobbet Frank Nervik på flere norske pelsfarmer med skjult kamera og dokumenterte bevisste og systematiske lovbrudd.

De skjulte opptakene er gjort av Frank Nervik, som fikk innpass i pelsdyrnæringen under dekke av å ville starte egen pelsdyrfarm. I løpet av toårsperioden jobbet han hos noen av de mest anerkjente pelsdyroppdretterne i landet. Her ble han vitne til omfattende og bevisste lovbrudd, slik som ulovlig håndtering av rev med tang, manglende tilsyn med skader, ulovlig avliving og ulovlig avl på sykelig overvektige dyr.

Det ble voldsom støy etter dokumentaren. Hvis vi et ørlite øyeblikk anser Frank Nervik som en varsler, en som må ty til ekstraordinære grep for å avdekke uverdige og uholdbare levekår for andre, er det ikke uventet at skjult kamera ble forsøkt gjort til hovedsakelig tema av pelsdyrnæringens forsvarere. Det er helt i tråd med varslerens kamp overalt ellers: Han eller hun blir forsøkt gjort til skurken i et desperat forsøk på å få fokus bort fra de fakta som er avdekket..

NRK Brennpunkts dokumentar om dyrenes levevilkår var brutal. Dyr i fangenskap. Rystende holdninger hos oppdretterne. Overgrep og rutinesvikt. Lovbrudd. En åpenlys vilje til å lure Mattilsynet. Det er selvfølgelig til en viss grad kompliserende at den er laget delvis ved bruk av skjult kamera. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som er skeptisk til varslede kontroller, enten det er i pelsnæringen, på restauranter eller i matvarebutikker. Norge er på mange måter bygget på tillit, og med tillit avles naivitet. Og med naivitet utvikles et marked for omgåelse av rutiner og vilje til lovbrudd. Det kan også hende at bildet ikke er representativt. At de fleste pelsdyrbønder ikke har de holdningene som fremkommer i dokumentaren. At de fleste ikke synes det er greit å ydmyke dyrene med jevnlige overgrep. De fleste dyrene har det kanskje bedre enn dem i filmen. Jeg tror ikke det, men det er ikke viktig.

Det er faktisk ikke det sentrale poenget.

Det er ikke lovbruddene, men driften i seg selv, som er bakgrunn for den veterinærfaglige kritikken. Det finnes ikke et eneste regelverk, lov eller forskrift, som kan hindre de problemene som oppstår for rev og mink i bur.

Når vi samtidig vet at vi utmerket godt kan klare oss uten disse pelsproduktene, at vi kan holde oss både varme og pynte oss, uten pels, hvorfor skal vi på liv og død tviholde på torturen? tenker jeg.

Dokumentaren Pels gjorde altså inntrykk.  Det siste bildet, med en rev som hopper som besatt frem og tilbake i buret sitt, understreker det groteske i selve næringen.

 

 

HVA KAN DU GJØRE?

• Kjøp aldri ekte pels. Verken pelskåper, plagg med  pelsdetaljer

• Prat med venner om pelsdyr og gå i dialog om hvorfor de ikke bør støtte pelsdyrindustrien

• Dersom du finner plagg med pelsdetaljer i en forretning, forklar den ansatte vennlig men bestemt hvorfor plagget bør ut av innkjøpslisten

• Fortell folk om pelsdyrenes levekår.

• Engasjer deg på sosiale medier, del bilder og informasjon, kommenter på statuser og på nettartikler om pels.

Kilder: NOAHs nettside www.pelsut.no og www.dyrebeskyttelsen.no

Kommentarer

Skriv inn din kommentar